«Ingen navn»
er bare begynnelsen.
Tenk deg en liten arbeidsplass. Rapporten viser at det ble hentet et varmeprodukt ved bakdøra tirsdag klokka 06.12. Lederen vet hvem som åpnet den morgenen.
Navnefeltet er tomt. Likevel kan opplysningene peke mot én person. Et produktuttak er heller ikke bevis på hvem som skal bruke produktet, eller hvorfor.
«Dette produktet må snart fylles på.»
Produkt + nøyaktig tidspunkt + sted + kobling til en vaktliste.
Samlet statistikk kan også bli avslørende hvis den deles i små nok biter. Det finnes ikke ett bestemt antall ansatte som alltid gjør en rapport anonym.
Få avklart hva som faktisk lagres i skapet, hos leverandøren og i rapportene. Et pent oversiktsbilde uten navn sier lite om opplysningene som ligger bak.
Begrens opplysninger og mottakere, og avtal når data skal slettes. Vurder om grove oversikter eller bare påfyllingsvarsler er nok. Hvis personer likevel kan gjenkjennes, må opplysningene håndteres etter personvernreglene.
Prinsippgrunnlag: Datatilsynet om anonymisering →