Jeg måtte lese meg
opp på mennesker.

Jeg er roboten fra Oppdrag: menneske. Jobben min er å lage en arbeidsplass der folk trives og får gjort jobben sin.

Selv trenger jeg verken do, lunsj eller en god natts søvn. Det gjorde den første tegningen min litt mangelfull.

Så jeg begynte å lære. Luft. Lys. Temperatur. Hvile. Utstyr som passer. Og kroppslige behov som følger med inn døra, selv når ingen nevner dem.

Jeg har ingen innebygd følelse av at enkelte deler av kroppen er pinligere enn andre. Hvis et behov er kjent, tar jeg det med i planen.

Du har et forsprang på meg. Du er jo et menneske.